NÆRINGSSTOFFER
Støtter kroppens evne til å motarbeide stress
Denne siden gir et sammendrag av den store mengden forskning som har blitt gjort på ulike næringsstoffer. Under artikkelen er en liste med vitenskapelige referanser, sortert etter kategori, som er lett å navigere.
Informasjonen som presenteres skal ikke på noen måte ansees som medisinsk veiledning, kun som en gjengivelse og fortolkning av den tilgjengelige forskningslitteraturen.
Et næringsrikt og balansert kosthold er spesielt viktig ved høyt stress, fordi stress øker behovet for næringsstoffer. Næringsstoffene finnes i ordinære matvarer, men mange av dem har også blitt studert som kosttilskudd. Forskningen indikerer at utvalgte næringsstoffer kan motvirke stress og stressrelaterte plager i mennesker.
Innhold
Velg Riktig Kosttilskudd
Flere av kosttilskuddene vil kunne ha en positiv effekt, selv om kroppen har nok fra før. De mest effektive tilskuddene vil derimot være de som trengs mer av i ditt spesifikke stress-tilfelle, eller de du inntar for lite av via kostholdet. Urtebaserte tilskudd kan for eksempel være kraftige virkemidler, men de vil aldri kunne rette opp i et kroppslig system som mangler et spesifikt næringsstoff.
Forskningen er klar på at sunne kostholdsvaner og nøye utvalgte næringsstoffer kan utgjøre en betydelig forskjell mot stress og stressrelaterte plager. Vi anbefaler likevel at du snakker med en lege og/eller en ernæringsfysiolog før du starter på et regime. Ideelt sett utføres også grundig testing, både for å utelukke underliggende helseproblemer og evt. for å identifisere mangler i kostholdet.
B-Vitaminer
B-vitaminer hjelper kroppen med å opprettholde et sunt nervesystem. Et godt fungerende nervesystem er viktig for å motarbeide symptomene på både stress og angst.
Kategorien består av vitaminene: B1 (Tiamin), B2 (Riboflavin), B3 (Niacin), B5 (Pantotensyre), B6 (Pyridoksin), B7 (Biotin), B9 (Folat) og B12 (Kobalamin).
Kroppen kan ikke lagre B-vitaminer over lang tid, og de må derfor tilføres regelmessig via kostholdet. Animalske produkter er gode kilder til B-vitaminer. Bladgrønnsaker og belgfrukter inneholder også en del, spesielt folat (B9). En eksepsjonell kilde til B-vitaminer er næringsgjær, som godt kan brukes istedenfor kosttilskudd. Alkohol og medisiner kan på den andre siden lede til et større behov for B-vitaminer.
Forskningen indikerer at tilskudd av B-vitaminer kan redusere stress, nedstemthet og indre uro, både i vanlige deltakere og i deltakere med mer langvarige problemer med nedstemthet.
Inositol er teknisk sett ikke et vitamin, men ansees noen ganger som et pseudo B-vitamin. Det finnes mest av i sitrusfrukt og kornprodukter. Som kosttilskudd har Inositol vist en effekt på sinnsstemningen og følelsen av panikk, men kun i relativt høye doser.
Vitamin C
Vitamin C er viktig for en rekke enzymatiske prosesser, blant annet relatert til produksjonen av signalstoffer som inngår i stressresponsen og ulike nevrohormoner. Vitaminet fungerer også som en antioksidant.
Kroppen kan ikke lagre vitamin C, og vitaminet må derfor inntas på en regelmessig basis.
Frukt er den vanligste kilden til vitamin C. Andre eksepsjonelle kilder er paprika, tomat og brokkoli. Røyking og alkohol kan derimot bidra til å øke behovet for vitaminet.
Forskningen indikerer at vitamin C-tilskudd kan styrke mental vitalitet, samt redusere utmattelse, stress og indre uro. Dette ble observert i vanlige deltakere. Noen studier antyder også en positiv effekt mot nedstemthet.
Vitamin D
Vitamin D binder seg til en egen reseptor på innsiden av cellene. Når reseptoren aktiveres påvirker det hvordan hundrevis av ulike gener kommer til uttrykk.
Vitaminet lagres i kroppen over tid, men det er likevel den vanligste vitaminmangelen i Norge.
Vitamin D er hovedsakelig tilegnet ved at huden interagerer med sollys. Fet fisk og melk kan være gode kilder, særlig hvis melken er tilsatt ekstra D-vitamin. Dette gjelder også for plantebasert melk.
Dersom sollys er mindre tilgjengelig, som f.eks. på vinteren, vil det sannsynligvis være en fordel å ta et kosttilskudd.
Tilskudd av vitamin D kan forbedre både kronisk bekymring og nedstemthet, men primært for individer med suboptimale nivåer i kroppen.
Vitamin E
Vitamin E fungerer som en kraftig antioksidant som beskytter celler mot skade forårsaket av oksidativt stress og frie radikaler.
Vanlige kilder til vitamin E er nøtter, frø, grønne bladgrønnsaker og kornprodukter.
Observasjonsstudier antyder at lavere vitamin E status er assosiert med høyt stress og nedstemthet. Det er også funnet at lavere inntak av vitamin E korrelerer med nedstemthet. De kliniske studiene på Vitamin E er også lovende, men det trengs mer forskning. Studier på dyr finner imidlertid støtte for at vitamin E kan dempe depressive symptomer.
Uansett om vitamin E status er resultatet av- eller årsaken til stressrelaterte problemer, vil det være ekstra relevant å passe på at behovet for vitamin E er dekket i individer med slike problemer.
Mineraler
Essensielle mineraler er uorganiske stoffer som må inntas via kostholdet for å opprettholde normale fysiologiske funksjoner.
Magnesium
Magnesium er involvert i hundrevis av enzymatiske prosesser i kroppen. Mineralet påvirker blant annet stresshormoner og hjernekjemi.
Magnesium finnes i grønne bladgrønnsaker, nøtter, belgfrukter og fullkornsprodukter. Mangel er relativt vanlig i vestlige land, fordi kostholdet inneholder mye rafinerte kornprodukter og annen prosessert mat med lite magnesium. Mineralet kan også tappes ved stort inntak av koffein.
Forskningen indikerer at stress kan tappe magnesium, og at lite magnesium forverrer symptomene på stress. Det kan altså utvikle seg en ond sirkel. Mangel kan lede til utmattelse og irritasjon. Noen placebo-kontrollerte studier tyder også på at magnesium-tilskudd kan forbedre negativt humør, hodepine og søvn.
Sink
Sink er et mineral som påvirker en lang rekke prosesser i kroppen, blant annet i relasjon til stressrespons-systemet, hjernefunksjon og immunforsvar.
Det finnes mye av i kjøtt, særlig rødt kjøtt. Ellers har belgfrukter, nøtter og frø en del sink, men med en del lavere biotilgjengelighet. En mindre hverdagslig matvare som inneholder spesielt mye sink er østers.
I likhet med magnesium tappes sink ved høyt stress. Fysisk aktivitet kan også lede til betydelig tap av sink gjennom svetten. Et vanlig symptom på mangel er irritabelt- og dårlig humør.
Det er funnet støtte for at både friske deltakere uten mangel og nedstemte deltakere kan oppleve en forbedring av humøret/symptomer ved inntak av sinktilskudd.
Kalsium
Kalsium har flere oppgaver i kroppen, men noen som er spesielt relevante for stress er evnen til å sende nerveimpulser og generell cellekommunikasjon.
Gode kilder til Kalsium er melkeprodukter og hermetiske fiskeprodukter (makrell og sardiner f.eks.). Plantebasert melk er ofte beriket med Kalsium. Grønne grønnsaker og nøtter inneholder også kalsium, men absorberes relativt dårlig.
Kronisk stress kan redusere nivåene av kalsium i kroppen noe, men leder svært sjeldent til nevneverdig mangel. Sykdom og lite vitamin D er vanligere årsaker.
Depresjon, uro og rastløshet er tre av symptomene på mangel, sammen med kramper og prikking i fingrene. I individer uten mangel virker kalsium å være effektivt mot PMS, der det kan redusere dårlig humør, indre uro og utmattelse.
Jern
Jern har som oppgave å transportere oksygen gjennom blodet, og spiller også en viktig rolle i metabolske prosesser som leder til energiproduksjon.
Typen jern som absorberes mest effektivt av kroppen finnes i rødt kjøtt og fisk, men behovet kan med litt innsats også dekkes av belgfrukter, nøtter/frø, grønne bladgrønnsaker og fullkorn.
Lave nivåer av Jern kan forårsakes av fysisk stress, vegetarisk kosthold, lite vitamin C, graviditet, blødning, høyt inntak av kalsium, kaffe eller te.
Mild jernmangel kan blant annet lede til slitenhet, utmattelse og negativt humør. Jern-tilskudd kan da dempe utmattelse, med noe lovende forskning også mot bekymring, rastløshet og nedstemthet. Noen studier finner at de uten mangel, men med mye fysisk stress, også opplever reduksjon av stress, bedre humør og mindre utmattelse.
Selen
Selen er en essensiell komponent i såkalte selenoproteiner. Noen fungerer som antioksidanter og beskytter cellene mot skade, der andre er viktige for stoffskifte, immunsystemet og reproduksjon. Nyere forskning indikerer at selen også kan støtte hjernefunksjon etter eksponering for stress.
Matvarer med mye selen inkluderer paranøtter, kjøtt, sjømat og kornprodukter. Behovet for selen er høyere for gravide, ammende og personer som røyker.
Det finnes støtte for en omvendt assosiasjon mellom inntak av selen, samt selen-nivåer i kroppen, og mentale helseproblemer, eksempelvis angst og depresjon. Noen få placebo-kontrollerte studier indikerer også en lovende effekt av tilskudd mot engstelse, dårlig humør, tvangstanker, og traumer.
Jod
Jod hjelper kroppen med å lage viktige hormoner som inngår i stoffskiftet vårt. Disse påvirker hvordan kroppen vokser, utvikler seg og bruker energi.
Relativt få matvarer inneholder jod, men mager fisk og melk er gode kilder. Grønnsaker fra kålfamilien og sprøytemidler fra ikke-økologiske grønnsaker kan hemme opptaket av Jod noe. Gravide og ammende har et høyere behov for jod.
For lavt inntak av jod er forholdsvis vanlig, noe som altså kan påvirke stoffskiftet i kroppen. Lavt stoffskifte er blant annet assosiert med utmattelse, tretthet og ulykkelighet.
Jod nivåer korrelerer også med mindre angst, men for å dra en konklusjon om kausalitet trengs det gode kliniske studier.
Litium
Litium er et stoff som kan ha en beskyttende effekt på hjernen. Litiumkarbonat er mest kjent som et medikament mot mentale lidelser som involverer maniske tilstander. Som kosttilskudd brukes derimot langt lavere doser av litium og det kommer i en annen form.
Stoffet finnes mest av i plantebaserte matvarer, men det eksisterer bekymring rundt økende mangel på litium i jorda og vannet som plantene henter næring fra. Høyt inntak av kaffe, te og lettbrus kan også tappe litium fra kroppen.
Det er funnet korrelasjonell støtte for at steder med høyere nivå av litium i drikkevannet opplever færre følelser av håpløshet og mindre voldelig atferd.
En studie fant at høyere nivåer av litium i blodet var assosiert med mindre selvskading. Èn placebo-kontrollert studie med rusavhengige fant også lovende resultater, med forbedringer i humør, vennlighet og energi.
Essensielle Fettsyrer
Essensielle fettsyrer er fettsyrer som må inntas via kostholdet for å opprettholde normale fysiologiske funksjoner og helse.
Omega 3
Omega 3 er en viktig komponent i membranen som omkranser alle cellene i kroppen. Fettsyrene kan blant annet påvirke vekstfaktorer i hjernen, stresshormoner og betennelsestilstander i kroppen.
Omega 3 kommer i tre former: Alfalinolensyre (ALA), Docosaheksaensyre (DHA) og Eikosapentaensyre (EPA). DHA er spesielt viktig for hjernen og EPA er særlig involvert med immunforsvaret.
ALA er en essensiell fettsyre som det finnes mye av i nøtter og frø, der bare en veldig liten andel omgjøres til EPA og DHA. Inntak av ALA er derfor ikke en praktisk måte å dekke behovet for EPA og DHA. Behovet dekkes bedre av fet fisk som f.eks. laks eller makrell. Et plantebasert alternativ er algebaserte kosttilskudd.
Kliniske studier har funnet støtte for at tilskudd av Omega 3 kan hjelpe mot utbrenthet, nedstemthet og sterk bekymring.
Aminosyrer
Aminosyrer er grunnleggende byggesteiner for proteiner og spiller en sentral rolle i mange biologiske prosesser i kroppen.
Gode proteinkilder som inneholder alle de ni essensielle aminosyrene er: kjøtt, fisk, melk, egg og soya. Et kosthold som er totalt plantebasert burde være variert, slik at behovet for essensielle aminosyrer dekkes tilstrekkelig, for eksempel via: bønner, linser, nøtter, frø, fullkorn og ulike grønnsaker.
Flere aminosyrer kan derimot være spesielt gode mot stressrelaterte plager når de inntas alene, som kosttilskudd. Dette er fordi aminosyrer gjerne konkurrerer om opptak flere steder i kroppen.
L-Tryptofan (5-HTP)
L-Tryptofan er en essensiell aminosyre som omgjøres til 5-HTP, som deretter omgjøres til signalstoffet serotonin i hjernen. Forskingen indikerer at både L-Tryptofan og 5-HTP kan forbedre humøret og redusere uro.
L-Tyrosin
L-Fenylalanin er en essensiell aminosyre som omgjøres til L-Tyrosin, som deretter igjen omgjøres til signalstoffene dopamin, noradrenalin og adrenalin i hjernen. Forskningen indikerer at L-Tyrosin kan forbedre kognitiv funksjon under perioder med stress.
L-Lysin (L-Arginin)
L-Lysin er en essensiell aminosyre som kan påvirke stressresponsen og senke nivåene av stresshormonet kortisol. Dette er særlig funnet i studier der det kombineres med aminosyren L-Arginin.
Acetyl-L-Karnitin
L-Lysin kan omformes til L-Karnitin, som hjelper til med å produsere energi i cellene. Acetyl-l-Karnitin kan som kosttilskudd passere mer effektivt inn i hjernen, og kan ifølge lovende klinisk forskning påvirke både humør og energinivåer. Forskning på dyr antyder at tilskuddet potensielt kan ha en beskyttende effekt mot stressrelaterte psykiatriske lidelser.
Ingen produkter
Ingen produkter
L-Glysin
L-Glysin fungerer som et viktig signalstoff i hjernen, og er også en bestanddel av den kraftige antioksidanten Glutation. Forskningen indikerer at tilskudd av aminosyren kan gi bedre søvn og redusert utmattelse.
L-Glysin er en forløperer til Kreatin, som bidrar til transport og lagring av energi i kroppen. Noen kliniske studier har funnet støtte for at tilskudd kan bedre humøret, samt forbedre mental utmattelse og funksjon under stress.
L-Glysin er en forløper til D-Serin, som også er involvert i nevrotransmisjon. Studiene indikerer at tilskuddet kan ha en positiv effekt på humør, indre uro og bekymring.
L-Metionin
L-Metionin er en essensiell aminosyre som kan tappes ved høyt stress. Aminosyren omdannes til L-Cystein og S-Adenosyl-Metionin (SAMe).
L-Cystein
L-Cystein fungerer som en antioksidant og er anti-inflammatorisk. Kroppen kan lage noe L-Cystein selv, men ansees som essensiell i tilfeller med høyt stress eller sykdom.
SAMe
SAMe inngår i flere prosesser i kroppen, men hjelper blant annet til med å produsere og bryte ned sentrale hjernekjemikalier. En rekke studier har funnet støtte for at SAMe kan redusere langvarig nedstemthet.
Glutation
Både L-Cystein og L-Glysin er bestanddeler av den kraftige antioksidanten Glutation. Nivåene av Glutation tappes ved høyt stress, samtidig som at det bidrar til å beskytte mot skadene som stress påfører kroppen.
N-Acetyl-L-Cystein (NAC)
En mer stabil og effektiv form av L-Cystein er N-acetyl-cystein (NAC). NAC øker nivåer av både Glutation og L-Cystein i kroppen. Kliniske studier er lovende, og finner støtte for at NAC kan fungere effektivt mot en rekke mental helseproblemer.
Endogene Næringsstoffer
Naturlige stoffer som kroppen lager for å opprettholde balanse. Ekstra inntak kan hjelpe kroppen i perioder med spesifikke utfordringer eller høyt stress.
Inositol
Inositol er teknisk sett ikke et vitamin, men ansees noen ganger som et pseudo B-vitamin. Molekylet er viktig for kommunikasjon mellom celler, funksjon av nevrotransmittere og strukturer i cellemembranen.
Det finnes mest av i sitrusfrukt og kornprodukter.
Som kosttilskudd har Inositol vist en effekt på sinnsstemningen og følelsen av panikk, men kun i relativt høye doser.
NAD +
Som kosttilskudd brytes NAD+ ned før det når fem til cellene. Stoffet er imidlertid kritisk for produksjon av energi i cellene og for DNA reparasjon.
Tilskudd av NADH, NMN og NR virker å kunne påvirke nivåer av NAD+. Niacin (vitamin B3) er forløperen til både NMN og NR, som igjen er forløpere til NAD+. NADH bidrar mest sannsynlig med å konservere energi, slik at NAD+ kan benyttes andre steder.
Forskningen antyder at NMN, NR og NADH kan redusere tretthet og utmattelse, men kun basert på noen få lovende studier.
Noe forskning indikerer også lengre levetid, men dette gjenstår å teste på mennesker, sammen med tryggheten av langtidsbruk.
D-Ribose
D-ribose produseres av kroppen og er kritisk for energiomsetningen.
Flere vanlige matvarer inneholder d-ribose, men i langt lavere doser enn det som har blitt testet i kliniske studier med kosttilskudd.
Tilskudd av vitamin B3 sammen med D-ribose har indikert å kunne redusere kortisol og tretthet, samt øke motivasjon og konsentrasjon. D-ribose alene virker å kunne forbedre restitusjon og slitenhet etter intens fysisk anstrengelse, samt redusere kronisk utmattelse.
For å sikre fravær av negative effekter trengs det imidlertid flere langtidsstudier.
Kolin
Kolin er en forløper til nevrotransmitteren acetylkolin, som er viktig for kommunikasjonen mellom nerveceller. Det er også viktig for cellemembranen og ulike metabolske prosesser.
Kroppen kan lage noe kolin, men ikke nok til å dekke behovet. Faktisk ble det funnet at hele 66% av friske deltakere fikk i seg mindre enn anbefalte mengder Kolin. Inntak er spesielt viktig ved høy fysisk aktivitet, høyt inntak av alkohol, og graviditet.
Gode kilder til kolin inkluderer fisk, kjøtt, skalldyr og egg, men det finnes også noe i plantebaserte matvarer som for eksempel belgfrukter, nøtter, frø og brokkoli.
Inntil videre finnes det ingen placebo-kontrollerte studier som har testet vanlig Kolin mot stressrelaterte plager. Det er imidlertid funnet at inntak av kolin korrelerer med mindre depresjon og angst, og at høyere kolin-nivåer i blodet er assosiert med mindre angst.
Noen typer kolin krysser enklere inn i hjernen, men finnes kun som kosttilskudd. Disse har blitt testet i noen få studier med potensiale - CDP-Kolin mot nedstemthet, og Alpha-GPC mot utmattelse etter trening. Det finnes også noe støtte for at de kan forbedre kognitiv funksjon.
Betain (TMG)
Betain (Trimetylglysin/TMG) er involvert i produksjonen av viktige nevrotransmittere, avgiftning og generell cellefunksjon.
Kroppen bruker blant annet Kolin til å lage Betain. Gode kilder til Betain i kosten er rødbeter, spinat, quinoa, hvetekli og rug.
Forskning indikerer at betain kan senke utskillelse av stresshormoner etter fysisk stress. Det finnes også noe støtte for at det kan hjelpe mot mild til moderat nedstemthet.
KoEnzym Q10 (CoQ10)
Koenzym Q10 (CoQ10) finnes i mitokondriene og er kritisk for energiproduksjonen i kroppen. Molekylet spiller også en viktig rolle i kroppens antioksidant-system.
De beste kildene til CoQ10 i kostholdet er kjøtt og fisk.
Lavere nivåer av CoQ10 er assosiert med kronisk sykdom og aldring. Den kliniske forskningen indikerer at tilskudd kan bidra til å dempe utmattelse, nedstemthet og hodepine, med sterkest effekt på individer med diverse helseproblemer.
Inntak reduserte også utskillelsen av stresshormoner i mus som ble utsatt for kronisk stress, noe som også hadde en antidepressiv effekt. Dette gjenstår imidlertid å teste på mennesker.
Alfa-Liposyre (ALA)
Alfa-liposyre (ALA) er involvert i energi-metabolisme, og fungerer som en antioksidant.
En rekke grønnsaker, rødt kjøtt og organer inneholder litt ALA, men kosttilskudd inneholder vanligvis en god del høyere doser.
Tilskudd har kun blitt testet i kvinner med periodevis migrene, men da reduseres følelser av nedstemthet, bekymring og stress. Studier på dyr antyder at liposyre har evnen til å beskytte mot stress, samt stressrelatert depresjon, angst, aggresjon og kognitiv svekkelse.
Fosfatidylserin
Fosfatidylserin (PS) er et fettløselig kjemikalie som det finnes store mengder av i hjernen, der det bidrar til kognitiv funksjon.
Utenom ved høyt stress, går nivåene ned med alderen. En god kilde til PS er fet fisk. På en god andreplass er kjøtt, egg, soya- og hvite bønner.
Forskningen indikerer at PS-tilskudd kan bidra til å normalisere et dysregulert stressrespons-system, samt redusere stresshormoner. Dette er funnet for sosialt, mentalt og fysisk stress.
Palmitoylethanolamide (PEA)
Kroppen øker produksjonen av Palmitoylethanolamide (PEA) ved høyt stress og kroppslig inflammasjon. Stoffet interagerer med ulike reseptorer, inkludert cannabinoid-reseptorer. Det bidrar også til å regulere immunsystemet, smerte og cellulær homeostase.
PEA finnes i eggeplommer, peanøtter og soyabønner, men ikke egentlig i terapeutiske doser.
Tilskudd kan ifølge placebo-kontrollerte studier dempe smerte og inflammasjon. Noen få studier er også lovende angående evne til å redusere nedstemthet, samt engstelse i forbindelse med smerte.
Andre næringsstoffer fra Kostholdet
Stoffer som kroppen din ikke nødvendigvis trenger for å overleve, men som likevel spiller en viktig rolle for å opprettholde god helse.
Probiotika/Prebiotika
Stress kan påvirke tarmfunksjon ved å endre sammensetningen av tarmens bakterieflora. Bakteriene bryter ned fiberet i maten vi spiser, og omgjør det til helsefremmende stoffer.
De sunne bakteriene kalles for "probiotika", og det finnes et stort antall ulike typer. Det samme gjelder for "prebiotika", fiber som bakteriene bryter ned og livnærer seg på.
Probiotika finnes i fermenterte matvarer som for eksempel: yoghurt, surkål, kambucha, kefir og kimchi.
Ulike typer fiber inneholder ulike typer prebiotika, som livnærer ulike typer probiotika. Spis derfor et variert utvalg av plantebaserte produkter for å oppnå bedre mangfold. Eksempler på matvarer med mye prebiotika er: løk, asparges og epler.
Som kosttilskudd går det an å ta ulike typer fibertilskudd (prebiotika), eller bruke diverse probiotiske bakteriestammer (probiotika), ofte som kapsler eller i flytende form.
Flere studier indikerer at tilskudd av både probiotika og prebiotika mest sannsynlig kan redusere stress, nedstemthet og indre uro. Forskningen er veldig lovende, men fortsatt på et tidlig stadie.
Fytokjemikaljer
Planter inneholder ulike bioaktive stoffer som kalles for fytokjemikalier - ofte i form av polyfenoler og karotenoider. For å oppleve fordelene kan du spise et bredt spekter av fargerike frukter, bær og grønnsaker, samt nøtter, te, krydder og urter.
Forskningen indikerer at mange vanlige fytokjemikalier kan redusere stress, bedre søvnen, gi energi, samt styrke fysisk, psykisk og emosjonell helse.
Noen populære kryddere og urter har også vist seg å være spesielt effektive i kampen mot stress. Her er noen eksempler:
Gurkemeie: Tilskudd har vist en effekt på uro og nedstemthet, samt evne til å redusere stresshormonet kortisol. Krydderet fremmer positive endringer i hjernekjemi og demper inflammasjon i hjernen.
Safran: Tilskudd har demonstrert en solid effekt mot nedstemthet, og har også en del støtte mot sterk bekymring. Krydderet har en beskyttende effekt på hjernen, og kan påvirke hjernekjemi via flere mekanismer.
Sitronmelisse: En gjennomgang av flere studier fant støtte for at kosttilskudd reduserte uro og tungsinn, særlig i akutte settinger. Andre studier har i tillegg observert bedre søvnkvalitet.
Multivitamin/Mineral
Alle de nevnte næringsstoffene kan bli ekstra nødvendige under perioder med høyt stress. Selv om det ikke alltid er nødvendig, er det heller ikke skadelig å helgardere med et multivitamin/mineral.
Med et ensformig kosthold kan det være en god ide å vurdere et kosttilskudd som inneholder en kombinasjon av de viktigste vitaminene og mineralene.
Forskningslitteraturen indikerer at et multivitamin/mineral kan forbedre opplevd stress, opplagthet, generell mental helse, utholdenhet og indre uro.