Transkutan Vagusnerve-Stimulering (tVNS)

Vagusnerven springer ut fra hjernestammen og strekker seg nedover i kroppen, via ørene, på begge sider av kroppen, ut til ulike organsystemer, helt ned til nedre del av tarmsystemet. Nerven regulerer kroppslige funksjoner som blant annet hjertefrekvens, fordøyelse og respirasjon. Den kan sende signaler fra kroppens organer til nervesystemet, men også fra nervesystemet til de ulike organsystemene. Nerven er spesielt involvert i å skru av og på det parasympatiske nervesystemet (PNS), grenen av nervesystemet som hjelper kroppen med å stresse ned.

Vagusnerve-stimulering (VNS) er en behandling der en liten spole surres rundt vagusnerven i halsen, og en enhet implanteres under huden på brystet. Enheten sender milde elektriske impulser til nerven, som dermed aktiveres. Behandlingen er godkjent som behandling mot depresjon og epilepsi, men blir brukt relativt sjeldent på grunn av kravet om kirurgisk inngripen.

Det er derimot langt mer praktisk at det i nyere tid har kommet transkutan VNS (tVNS), som fungerer ved å stimulere nerven fra utsiden av huden, enten via øret eller halsen. Forskningen indikerer at tVNS kan påvirke de samme nevrale mekanismene som VNS. I dag er tVNS godkjent som behandling mot migrene og klasehodepine, men forskningen indikerer at behandlingen også kan være effektiv mot stress og andre stressrelaterte plager.

Nucleus tractus solitarii (NTS) i hjernestammen aktiveres direkte av tVNS. NTS påvirker dermed aktiviteten i en lang rekke hjerneområder. Dette inkluderer for eksempel limbiske strukturer, områder i hjernestammen og prefrontale strukturer. Forskningen indikerer hovedsakelig at områder som bidrar til å regulere følelser aktiveres, og at områder som er knyttet til angst og tillært frykt dempes.

Flere av områdene er involvert i å skille ut viktige signalstoffer, noe som også observeres ved tVNS. Spesielt utskillelse avnoradrenalin, serotonin, GABA og acetylkolin øker som et resultat av behandlingen. GABA bidrar til å dempe overaktivitet og "uro" i hjernen. Noradrenalin hjelper nerveceller å kommunisere mer effektivt, og er sammen med serotonin svært viktig for å etablere nye forbindelser, styrke eksisterende forbindelser, danne nye nevroner, og omorganisere nevrale baner - såkalt nevroplastisitet.

En særlig viktig forbindelse er mellom hjerneområdene amygdala og PFC, som styrkes ved tVNS. Dette leder til at individet blir flinkere til å overstyre frykt med rasjonell tenking. Det forekommer også økt dannelse av nye nevroner i hippocampus, som kan påvirke både hukommelse og følelser. Forskningen finner økt nevroplastisitet generelt, men spesielt i områder knyttet til "default mode network". Dette er hjerneaktivitet som observeres når individet ikke har noen spesifikk oppgave - gjerne forbundet med introspeksjon, dagdrømming, samt refleksjon om fortid og fremtid. Dette funnet var i tillegg assosiert med færre depressive symptomer.

tVNS kan også sende signaler ut i kroppen, enten direkte eller via NTS. Organene skiller da ut acetylkolin, som igjen aktiverer immunceller. Slik kan tVNS bidra til å dempe inflammasjon. Inflammasjon i hjernen er assosiert med negative følelser som tristhet, tomhet og utmattelse.

Behandlingen stimulerer nerven med en intensitet som ikke aktiverer nervene som gir smerte, men heller de som registrerer sanseinntrykk som berøring og vibrasjon. Dette kan gi en mild prikkende følelse i området. Det er fortsatt uklart hvilken intensitet og frekvens som gir de beste utfallene, men det tryggeste er å starte på "det laveste" og bygge opp. Vanligvis ikke lenger enn 15 minutter. Dette vil variere fra person til person. Forskningen er lovende for både aktivering av nerven via halsen og ulike områder i øret.

Forskningen på tVNS utføres gjerne ved å gi én gruppe falsk stimulering ("sham"), og en annen gruppe virkelig stimulering av vagusnerven. Flere slike studier finner at aktiviteten i det parasympatiske nervesystemet (PNS) øker, og at aktiviteten i det sympatiske nervesystemet (SNS) dempes. Det betyr i korte trekk at stresset dempes via begge de relevante grenene av nervesystemet.

Det har også blitt målt at vegal tonus øker. Det betyr at "baseline" aktiviteten i PNS forblir høyere etter behandlingen, og at dette vedvarer over en lengre periode etterpå. Høyere tonus er assosiert med et mer responsivt PNS, noe som gjør kroppen bedre i stand til å regulere stress under og etter en stressrespons. Dette støttes ytterligere av at kroppen blir flinkere til å regulere blodtrykket under stress. Behandlingen er i tillegg assosiert med dempet hjerterytme, pustefrekvens, stresshormoner, amylase i spytt, samt høyere variabilitet i hjerterytmen (HRV). Alle disse er veletablerte, vitenskapelige mål på stress.

Det finnes også lovende forskning på en lang rekke stressrelaterte utfordringer, inkludert: indre uro, nedstemthet, livskvalitet, sinne, forvirring, apetitt, søvn, kognisjon, smerte, utmattelse, migrene, bekymring, tvangstanker, tillært frykt, mareritt, tarmplager, rastløshet, humørsvingninger, trauma, kreativitet og sosial funksjon. Det blir definitivt spennende å holde et øye åpent for hvordan behandlingen vil kunne bli tatt i bruk mot fysiske og mentale lidelser i fremtiden. Spesielt fordi behandlingen tilsynelatende har ytterst få og sjeldne bivirkninger.

Snakk med din lege før du starter med tVNS - spesielt viktig for de med hjerteproblemer.

Det finnes en rekke gode produkter på markedet, men her er noen av de som sender til Norge. VeRelief fra Hoolest er en håndholdt variant som plasseres mot halsen i nærheten av øret. Xen fra Neuvana bruker vanlige ørepropper som er praktiske for hverdagsbruk. Nurosym fra Parasym bruker ørepropper med et unikt og stilrent design, og Vagus.net benytter seg av enkle øreklyper.

GÅ TIL REFERANSELISTEN

Utforsk andre teknikker som bidrar til å motvirke stress

Utforsk ulike kosttilskudd mot en rekke stressrelaterte plager

KLIKK HER